Langtjønna

Langtjønna er det mest populære badestedet i Os. Tjønna ligger i ei grop (dødisgrop) i terrenget og har tilsig fra to bekker. Den har ikke noe åpent utløp. Bekken som renner ut er nemlig gjemt – den renner tvers igjennom denne egga (eskeren) og kommer fram i dagen akkurat her! .

ISEN FORMET TERRENGET
Da innlandsisen smelta bort for 13 000 til 8 500 år siden, ble enorme mengder stein, grus og sand avsatt i Nørdalen. Avsetningene er blant de største i Nord-Østerdalen.

Innlandsisen formet med andre ord terrenget. Mellom Langtjønna (679 moh) og dagens Nøra elv, rant det ei stor breelv under isen. Elvevannet fraktet med seg materiale som storbreen hadde revet løs fra fjellet i sør-øst – derav navnet løsmateriale.

Ikke langt herfra rant breelva ut i Øvre Glåmsjø som var under oppdemming. Hastigheten i elva avtok, og løsmassene ble avsatt på elvebunnen. Sakte, men sikkert, bygde løsmassene opp den store egga her mellom elva Nøra og Langtjønna. Denne eggeformasjonen kalles esker. Den fine utforminga av eggaskyldes at løsmassene ble avsatt på bunnen av breelva og at de ble støttet opp av sidene i breelv-tunnelen. Da breen smeltet kom egga eller eskeren til syne.

Figur: John Bluemle. dmr.nd.gov

POST 1 PÅ KARTET

RENSEANLEGG

Langtjønna ligger som nevnt i ei grop i terrenget uten synlig avløp. Naturen er mangfoldig; etter hvert greide vannet i tjønna å trenge seg forbi det grovsorterte materialet som breelva hadde lagt igjen i bunnen av eskeren.

Og her kommer vannet; nyrenset og velsmakende. Det er bare å forsyne seg!

RENT VANN

Problemet med vann i dag er forurensning og at det på noen steder (byer og intensive jordbruksområder) blir grunnvannet så hardt beskattet at de må bore dypere å dypere for å finne mer.

Verdens befolkning ventes å øke til 8,3 mrd i 2025 og rundt 10 mrd i 2050. Skulle befolkningsprognosene slå til, og vårt individuelle vannforbruk dessuten øke som hittil, vil verden nesten bokstavelig talt gå tørr rundt midten av det kommende århundre. Vi vil da ha tatt i bruk den halvdelen av de totale ressursene som vi i dag regner som praktisk nyttbare.

Situasjonen forverres ytterligere av at stadig flere mennesker bor i byer. Allerede ved århundreskiftet vil halvdelen av verdens befolkning bo i byer, og i 2025 to tredeler. Megabyer med mer enn 10 millioner innbyggere vokser frem. Det antas at verden vil ha 27 slike.

Flere fakta om vannet på jorda

Dersom det skulle gå hull på vannboblen på bildet, og alt vannet rant ut over USA, ville hele området befinne seg 145 kilometer under vann.
900 kubikkilometer vann, stort sett i form av vanndamp, befinner seg til en hver tid i atmosfæren. Dersom alt skulle falle ned i ett stort styrtregn, vil det bare danne et 2,5 centimeter tykt lag på jordoverflaten.
I USA hver dag øser det ned nærmere 18 kubikkilometer nedbør over de 48 sammenhengende statene.
Det faller omtrent 505.000 kubikkilometer (505.000.000.000.000.000 liter) regn per år på jorda. Rundt 398.000 kubikkilometer faller i havet.
Hver dag fordamper 1170 kubikkilometer med vann fra jordoverflaten.
Det finnes mye mer ferskvann under jorden enn over. Men, de v1kelige enorme ferskvannsreservene finner vi i isbreene og på iskalottene ved polområdene og på Grønland.
Verdens våteste sted er byen Lloró, Colombia, med 11 300 millimeter (11,3 meter) pr år. Her på Os er årsnedbøren på ca. 500 mm.
Største mengde målt nedbør i løpet av 1 minutt ble målt i Guadeloupe, øy i Karibien, og var 38 mm.
Mesteparten av vannet vi trenger, får vi i oss via mat. Medisinsk litteratur hevder at en gjennomsnittlig mann må drikke rundt én liter per dag for å sikre at han får i seg nok vann.
Vann fra springen inneholder ofte mindre bakterier enn flaskevann.

Helt til sist kan vi nevne at jorda er et lukket system, så det vannet du drikker i dag har eksistert på jorda i millioner av år; vann forsvinner ikke og det dannes ikke nytt. (Det har kanskje kommet litt med noen meteoritter). Det har dermed blitt drukket mange, mange ganger. Derfor er det bra at det finnes sånne gode renseanlegg som vi har her!

JORDAS VANN

Ca. 70 % av jordas overflate er dekt av vann. Samler vi alt vannet i en stor dråpe, får vi ei kule som er 138 mil (avstanden Narvik-Oslo) i diameter (se illustrasjonen ). Bare 2,8 % av dette vannet er brukbart for oss mennesker – altså rent ferskvann.