Vannplanter

Her ser du at det vokser planter utover i vannet. Noen planter har spesialisert seg på nettopp dette. Oftest er det elvesnelle, flaskestarr og gulstarr som vokser på denne måten.

Tradisjoner knyttet til Storhåen
De store starrområde i Storhåen ble før brukt til dyrefôr. Om høsten slo de en sjelden gang starrgraset med ljå fra båt, men oftest ble det slått etter at isen hadde lagt seg.

POST 13 PÅ KARTET

STORHÅEN

Storhåen, som vi ser til venstre her og oppover, er en klartvanninnsjø. De to andre innsjøtypene i Norge er bruntvannsinnsjø (f.eks. myrvann) og leirslettesjøer (næringsrike vann).
Det spesielle ved en klartvannsinnsjø er at vannet er klart og gjennomsiktig. Vannet er kaldt, og rikt på oksygen(O2), men fattig på næringsstoffer.

Elvesnelle

Er en blomsterløs plante. Den formerer seg ved hjelp av sporer. Sporehusene sitter på undersiden av de skjoldforma bladene i toppen. Elvesnella har innhul stengel. Stengelen har ei riflet overflate, forsynt med kiseltråder som tåler slitasje fra sandpartiklene i vannet. Vokser i hele landet, på grunne områder i tjern, innsjøer og elver. Hører til snellefamilien, som har 8 andre arter; dvergsnelle, engsnelle, fjellsnelle, myrsnelle, skogsnelle, skavgress og åkersnelle. Et annet navn på snelle er kjerringrokk.

Gulstarr

Er flerårig og er ganske vanlig starr hos oss. Den vil gjerne ha kalkrik grunn. 10-50 cm høy. Gulstarren har 2-4 runde hunnaks tett sammen, og et hannaks som stikker opp fra toppen. Den har 0,5 cm brede, flate blad. Vanlig nord til Troms.

Flaskestarr

Vokser på sure og næringsfattige myrer, eller i tjønner og vann. Den er vår vanligste starrart. Blomstene er samlet i aks; hannaksene i toppen av strået, og de flaskelignende hunnaksene lenger nede. Smale, renneforma og blågrønne blad.

Flaskestarr ligner på – og kan danne hybrider (krysse seg) med sennegras.

Den er viktig for gjedda, som fester sine eggstrenger til plantene. Den går også inn i starrgraset for å søke skygge.