Myr

Myra du ser foran deg, kalles bakkemyr. Den dannes der grunnvann kommer fram i dagen. Det er lite næring i stein- og grusforekomstene ovenfor her, og myra får mye av næringa gjennom nedbøren. Derfor er dette ei næringsfattig myr.

Bruken av myr

Myr har lenge vært brukt til torvstrø. Myra ble spadd opp i biter som ble lagt i staurhesjer til tørking over sommeren. Ved myrkanten hadde de gjerne et bordhus for lagring av torva. På vinteren ble den kjørt heim til gards og revet opp til strø, ofte i en torvstrøriver. Torva ble strødd i ku- og sauefjøset for at husdyra skulle ha det tørt og trivelig. Først på 1900 hadde mange av gardbrukerne i Os sine egne torvhus. På den store myra ved Havsjøen på Myre, kan en ennå se et torvhus, rester etter torvhesja og spor etter torvtaking i myra.

Noen myrer var slåttemyrer, og de bidro til et kjærkomment næringstilskudd i den tida gardene hentet fôret heim fra setra, likeså veden fra skogen.

Myrene har i to tusen år betydd mye for norsk økonomi og for utviklingen av samfunnet. I noen myrer som kalles malmmyrer, dannes det et lag med jernholdig malm. Denne myrmalmen har vi laget jern av ved hjelp av blesterovner. I Os er det funnet rester etter ca. 29 blesterovner som er fra ca. 1500-tallet og yngre. Post 20 i denne stien omhandler en slik blesterovn.

POST 26 PÅ KARTET

FAKTA OM MYR

Myr dekker 5 prosent av landarealet i Norge

Ei myr vokser med opptil 1 mm i året. Er myra fem meter dyp, er den ca. 5000 år gammel.

Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Kilde: Sabina.no

Hvorfor blir det myr?

Det dannes myr når tilførselen av vann er større enn fordamping og avrenning. Dermed blir grunnvannet stående høyt. Vannet hindrer oksygenet(O2) i å komme til. Uten oksygen blir det ulevelig for bakterier, sopp og dyreorganismer som er viktige for nedbrytingen av plantematerialet. Planterestene hoper seg opp, og myra vokser med ca. 1 mm i året.

Tidligere var 10 % av landarealet i Norge dekt av myr. Etter omfattende grøfting og drenering fra slutten av 1800-tallet, er det nå bare litt over 6 % av landarealet vårt som er dekt av myr. Myr er den vanligste våtmarkstypen i Norge. Norske myrer lagrer 3,5 mrd tonn CO2. Det tilsvarer hele landets utslipp av CO2 på dagens nivå i 70 år. Samtidig fungerer myrene som store dreneringssystemer ved store nedbørsmengder og hindrer flom. Derfor er det viktig å bevare de myrene vi har igjen.

Bakkemyr

På grunn av naturdannelsen, nedbøren og det kalde klimaet, har Norge det mest varierte bakkemyrlandskapet i verden.

Flatmyr

Flatmyr finnes overalt i Norge.

Terrengdekkende myr

Det er i de mest nedbørsrike områder av landet det dannes terrengdekkende myrer.

Konsentrisk høgmyr

Ei konsentrisk høgmyr har form som ei båtshake med forhøyet sentrum. Den dannes ofte over igjengrodde tjern.

Eksentrisk høgmyr

Eksentrisk høgmyr er den mest vanlige myrdannelsen på Østlandet og i Trøndelag. Den dannes i svakt hellende terreng, og er ei nedbørsmyr med det høgste punktet i utkanten av myra.