Jernframstilling

Ut fra naturen du ser omkring her, var de i stand til å lage jern før i tida! Det er ganske utrolig – at det de hadde behov for av jern, klarte de sjøl å framstille. Av jern laget de redskaper, våpen, nagler(spiker). Her ser du restene av en Evenstadovn. Denne typen ovner var i bruk i årene 1400-1850.

Blesterhåen
Håen her heter Blesterhåen. Navnet kommer av virksomheta ved jernblestra du ser her. Å blestre betyr at de varmet opp myrmalm i ovnen til malmen nådde så høy temperatur at jernet skilte seg fra slaggen. De fikk det vi kaller blesterjern. Slaggen ble kasta i en haug ved siden av blesterovnen.
Trolig var Paul Pedersen Ås den siste som brente jern her. Fabroåsen (som han kom fra) hadde seter oppi lia ovenfor Blesterhåen.

POST 20 PÅ KARTET

ARBEIDSGANGEN I JERNFRAMSTILLINGA

Om våren
Ca 20 cm under torva i jernholdige myrer fant de myrmalm som de spadde opp og la til tørk over sommeren.

På ettersommeren
Den soltørka myrmalmen ble lagt oppå et dobbelt lag av tømmerstokker. Ved å tenne på dette, ble myrmalmen varmet opp til den ble hvitglødende. Da skiltes svovel og fosfor ut. Etter avkjøling ble dette til et rødt pulver de kalte røstamalm. Røstamalmen ble kløvet (fraktet på hesteryggen) i skinnsekker fram til en slik smelteovn som lå her. Her måtte røstamalmen oppbevares under tak og helst i et hus til jernsmeltinga startet.

På senhøst/forvinter
Røstamalmen ble smeltet til blesterjern i blesterovner som denne her.

Historisk utvikling

Det er registrert tre stadier av blesterovner i Trøndelag.

Periode I: «Romertidsovnen»; fra ca. år 300 f.Kr. – 600 e.Kr.

INKALILL

4 eller 5 ovner lå etter hverandre, gjerne på bakkekammen ved et bekkefar. Slagghaugene ligger som velter nedover mot bekken. Dette var nærmest ei industribedrift. Slike anlegg finner vi spesielt i Trøndelag. Det er påvist flere i Budalen, Hessdalen og i Ålen. På Østlandet var det en variant av denne ovnen.

Periode II: «Vikingtidsovnen»; fra ca. 700-1300.

Marte Mokkelbust, NTNU Vitenskapsmuseet.

Ovnene lå ofte i nærheten av blestermyra. Slaggen ligger som en pyramide på flat mark like ved ovnen. En slik ovn har vi i Rødalen ved Rørosgård, og ved Østgarden i Dalsbygda.

Periode III: «Evenstadovnen»; fra ca- 1400- ca. 1850.

Denne ovnen her er en slik type. Denne lå i skogsterreng, og gjerne ved en veg. Røstamalmen til én smelteovn ble ofte fraktet fra flere blestermyrer. Denne ovnstypen var knyttet til bestemte gardsbruk.

Evenstadovnen. Tegning: Helge Ness. Fra Borreminne av Arne Espelund.