Frost-tuver

Hvis det er mye silt (finkornet sand) i ei dødisgrop, vil det danne seg slike frostuer. I og med at det ikke er utløp for vannet her, vil det etter regnskurer om høsten bli fuktig. Når frosten kommer, dannes det iskjegler i bakken. Slike iskjegler trekker til seg fuktighet fra områdene omkring. Under denne transporten av fuktighet følger det med silt-materialer inn til iskjegla, og det danner begynner å danne seg ei tue. Slike tuer fryser før terrenget omkring, og dermed forsterkes strømmen av vann og silt til tua som «vokser» seg stor. De tuene du ser her, har brukt 9 000 år på å bli så store som de er nå!

Disse tuene minner svært mye om palstuer som vi finner i nedbørsmyrer. Nedbørsmyr skiller seg fra jordvannsmyr ved at overflatetorva ikke har kontakt med jordvann, slik at artene bare får tilført vann og mineralnæring via nedbøren.

Innholdet av mineralnæringsstoffer i nedbøren, og dermed mineralnæringsinnhold, pH etc., varierer regionalt. Ombrogen torv (nedbørsmyrtorv) er imidlertid alltid fattigere på mineralnæring og N enn de mest kalkfattige jordvannsmyrer. Nedbørsmyr kjennetegnes av en artsfattig flora og fauna, og er stort sett negativt karakterisert i forhold til kalkfattige jordvannsmyrer. Nedbørsmyr dannes over lang tid ved at torvlagene bygger seg så mektige at vann fra fastmarka hindres i å spre seg utover myra (kompakt torv gir effektiv oppdemming mot vann fra sidene) og så høyt over omgivelsene at grunnvannsspeilet hever seg over omgivelsenes grunnvannsspeil. Nedbørsmyr har samme grunnleggende økosystemstruktur som jordvannsmyr, men mineralnæringsfattigdommen gjør at næringsstoff-sirkulasjonen er enda «tettere». I stor grad resirkuleres næringsstoffene i torvmoselaget. Mange tilpasninger til et næringsfattig miljø finnes, eksemplifisert ved de kjøttetende soldogg-artene (Drosera spp.) som utnytter insekter som ekstra nitrogenkilde.

Over det faste fjellet, berggrunnen, ligger det de fleste steder et lag med løsmateriale – jord. Noen steder er det et tykt lag, andre steder et tynt lag. Og atter andre steder ligger berget nakent i dagen. Løsmaterialene her ble dannet under og like etter siste istid. Isens bevegelser og senere smeltevannets har revet løs biter fra berggrunnen og blandet og fraktet det til andre steder. Når dette senere blandes med rester etter planter og dyr, får vi det jordsmonnet vi har i dag.

POST 11 PÅ KARTET

SILT

Den nest fineste mineraljordarten med kornstørrelse på mellom 0,002 og 0,6 mm i diameter. Bare leire har mindre kornstørrelse.
Inndelinga av mineraljord etter kornstørrelse:
Blokk > 25 cm
Stein : 25 cm – 6 cm
Grus : 6 cm – 2 mm
Sand : 2 mm – 0,06 mm
Silt : 0,06 mm 0,002 mm
Leir < 0,002 mm

JORDARTER

Jordartene grupperes i mineraljord og organisk jord.

Mineraljord
Mineraljord er dannet ved forvitring av fjell og består følgelig også stort sett av de samme stoffene — mineralene — som fjellet. De mineraljordartene som har størst utbredelse og derfor også er de viktigste i Norge, er morene, breelvavsetninger og havavsetninger. Disse jordartene ble dannet og avsatt under og i slutten av siste istid.
Morene er den vanligste jordarten – den dekker det største arealet.
Breelvavsetninger finnes spredt over det meste av landet.
Havavsetninger dekker mange lavtliggende strøk og er jordbruksmessig svært viktig.
Andre mineraljordarter er forvitringsjord, elveavsetninger, skredjord og vindavsetninger.

Organisk jord
Organisk jord er resultatet av virksomheten til planter og dyr. Myrjord eller torv er den organiske jordarten som har størst utbredelse. Jordsmonnet vi har her i området er morenejord.