Project Description
Terrasse
I Nørdalen, som ellers i Nord-Østerdalen, er det mange spor etter siste istid. Her finnes en rekke karakteristiske landskapsformer dannet under nedsmeltingen av innlandsisen. Dette er viktige naturdokumenter både i nasjonal og internasjonal sammenheng som viser hva som skjedde under avsmeltingen av den siste store innlandsisen, Weichsel, som dekket Nord-Europa.
ØVRE GLÅMSJØ
På slutten av siste istid (for ca. 10 000 år siden) ble enorme mengder med stein, grus og sand transportert med smeltevannet fra sør-øst og avsatt på forskjellige måter i Nørdalen. Grusforekomstene ble avsatt som langstrakte egger (eskere) langs dalbunnen, som terrasser langs dalsiden eller finkornete bresjøsedimenter (kvabb) i stillestående vann i bredemte sjøer eller i brekammer inne i isen. Flata her vi står, er en breelvterrasse bygd ut i kontakt med en istunge som lå langs dalgangen. Terrassen er bygd opp til vannspeilet i Øvre Glåmsjø (ca. 720 moh).
Bresjøene var ikke store åpne sjøer med et sammenhengende vannspeil. Mange steder lå vannflatene oppe på isen, mellom isen og en framsmeltet dalside eller som kammer fylt med vann under isen. Nivåene på bresjøene var styrt av stadig lavere overløpspass langs hovedvannskillet i nord. På sitt største strakte Øvre Glåmsjø seg fra Alvdal i sør til Os/Røros i nord. Sjøen hadde utløp over Kvikneskogen (700 moh.) mens det ennå lå is over passpunktet. Vannet fra sjøen rant mot Orkladalføret. På slutten hadde Øvre Glåmsjø også utløp over Rugldalen etter hvert som isen smeltet ned i dette overløpspasset. Den stadige nedsmeltinga resulterte i at isfronten i sør trakk seg sørover til Barkald. Tappingen fra nivå 720 til 665 moh. skjedde relativt raskt, og dermed oppstod det en ny bredemt sjø i Nord-Østerdalen; Nedre Glåmsjø som ble drenert over Rugldalen og ned Gauldalen.
POST 31 PÅ KARTET
NEDRE GLÅMSJØ
De bredemte sjøene i Nord-Østerdalen var imponerende i størrelse. På sitt største strakte Øvre Glåmsjø seg over en avstand på 10 mil lang, mens Nedre Glåmsjø var 14 mil lang og er beregnet å ha inneholdt 90 km3 vann og ha et areal på 1600 km2 (Mjøsas areal er 360 km2)!
Enorme energimengder ble frigjort da vannet i Nedre Glåmsjø drenerte over Tylldalskjølen til Rendalen og dannet Jutulhogget. Dette skjedde sannsynligvis for ca. 10 000 år siden. Jutulhogget er 2,4 km langt, det er opp til 240 meter dypt, varierer i bredde mellom fra 150 og 500 meter og det nest største gjelet i Nord-Europa. Vannmassene fant veg under isen sør i Rendalen og flommet sørover til Romerike der flomvannet møtte havet. Vannmengdene under flomtoppen er beregnet til å være 350 000m3/sek, omtrent tre ganger Amazonas vannføring eller 60 Niagarafosser!
STILLBAKKEN
Platået vi står nå, heter Stillbakken. Det var her Sollernkongen sto da han skaut Rendalslensmannen med pil og bue. På andre sida av dalen i NV, ligger Lensmannsmoen, der lensmannen og følget hans hadde slått leir. Se for øvrig post 8. Stillbakken kommer av ordene bakken(skråninga ned til venstre) der Sollernkongen stilte seg innpå lensmannen for å skyte han. Å stille seg innpå er et jaktuttrykk som betyr å liste seg innpå byttet og gjøre seg klar til å skyte.