Ta turen – kos deg og lær mye!
Post 1: Utløp Langtjønna
Langtjønna er det mest populære badestedet i Os. Tjønna ligger i ei grop (dødisgrop) i terrenget og har tilsig fra to bekker. Den har ikke noe åpent utløp.
Post 2: Istida i Nørdalen
Sporene etter siste istid (kvartærgeologiske forekomster) er mange i Nord-Østerdalen. Forekomstene her er verdifulle, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Post 3: Fangstgrop
Fangstgropenes plassering viser hvilken gode kunnskaper menneskene hadde om elgens trekkmønster. Gropene sperrer ofte passasjen mellom naturlige hindringer som elv, vatn, bratte stup eller fjellknauser.
Post 4: Nøren Kronskog
Nøren Kronskog ble opprettet ca. 1700. Allerede fra slutten av 1600-tallet ble det gitt bestemmelser fra det offentlige om å verne skogen innenfor cirkumferensen mot ødelegger eller for hard beskatning.
Post 5: Tjurrubrenning
Den enkleste måten å brenne på, er brukt her ved denne posten – ei gropmile i hellende terreng. De kunne også lage tjæremile på fast mark.
Post 6: Langtjønna
Egga mellom Langtjønna og Nøra elv består av løse morenemasser og den hindrer at Langtjønna har noe vanlig åpent utløp.
Post 7: Rådyr
På egga mellom Langtjønna og elva finner rådyra bl.a. blåbærlyng, som er livretten til rådyr. Samtidig har de oversikt fra egga og de finner ly under noen vindfall.
Post 8: Sollerkongen
Sollerkongen bodde på øya Store Sollerøya i Femund. Etter sagnet levde han på 12 og 1300-tallet og var antagelig en hedning (av norrønt hede – en som bor på landet og holder på sin gamle tro).
Post 9: Meandersvinger
Både bekker og elver lager svinger i svakt hellende terreng med løsmasser. De dannes ved at vannet renner fort i yttersvingen, mens det er nesten stille i innersvingen. Derfor graver den i yttersvingen, og legger igjen grus i innersvingen. Det oppstår da kroker i elva som kalles Meandersvinger.
Post 10: Kølbrenning
Kølmila hadde en botn av tømmer. I sentrum av mila reiste de en stokk med en trekant i toppen. Tømmeret ble stødd inn mot trekanten.
Post 11: Frost-tuver
Hvis det er mye silt (finkornet sand) i ei dødisgrop, vil det danne seg slike frostuer. I og med at det ikke er utløp for vannet her, vil det etter regnskurer om høsten bli fuktig.
Post 12: Fugleobservasjoner
Ved Storhåen er det et rikt fugleliv som vi bør verne om. Fra denne posten kan du se vadefugler og andre fugler uten å skremme de.
Post 13: Vannplanter
Her ser du at det vokser planter utover i vannet. Noen planter har spesialisert seg på nettopp dette. Oftest er det elvesnelle, flaskestarr og gulstarr som vokser på denne måten.
Post 14: Kanopadling
Har du lyst på en kanotur? Vassdraget i Nørdalen egner seg ypperlig til friluftsliv på vannet. Nøra renner stilleflytende og danner flere håer. Fra kanoen kan du oppleve det meste.
Post 15: Bever
Bevere er semiakvatiske pattedyr som trives i et temperert klima, der de er kjent som «naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere».
Post 16: Kølbotn
En kølbotn er tomta hvor det ble brent køl (kull) i store og sirkelrunde kølmiler. Etter at tomta var utpekt, bygde gardbrukeren ei koie ca. 10 m fra kølmila.
Post 17: Gammelveien
Slik du ser veien nå, har den vært i bruk i 110 år, fra 1820 til 1930. Denne veien ble stort sett brukt om sommeren, men deler av den ble også brukt om vinteren.
Post 18: Revehi
Reven føder ungene sine i hi om sommeren. Den graver ut hiet med forlabbene, og er avhengig av å finne steder med sand, slik det er her.