Regionens mest opplevesrike natursti
Natur- og kulturstien er 10 km lang og inneholder 31 poster. Stien følger gamle idylliske ferdselsveger i området og kan deles opp i flere rundturer. Tydelige spor etter tjurrubrenning, jernblester, seter- og slåttebruk. Rekonstruert kølbrenneranlegg med koie og en del av ei mile som ligger på sin opprinnelige plass. Store deler av traséen kan ferdes med sykkel, rullestol, barnevogn osv.
Informasjonsbrosjyre finnes på norsk, tysk og engelsk. Du kan finne dem enten ved infotavla ved starten av stien eller ved henvendelse til kommunens servicekontor.
Avkjøring fra RV28 øst for Os sentrum. Guiding i Nørdalen Natur- og kultursti: Nærmere opplysninger kan fåes hos Nils Helge Myre, tlf. 95931759.
Klikk på kartet nedenfor for å åpne en større versjon.
Istid, natur, planter, dyr, friluftsliv og kultur
Nørdalen er et rikt naturområde som ble formet under siste istid (for cirka 10.000 år siden). Sporene etter innlandsisen er derfor mange i dalføret. Noe av hensikten med natur- og kulturstien er å vise hvordan menneskene i ettertid har utnyttet denne rike naturen. Ved å gå natur- og kulturstien vil du se sammenhengene.
Du vil oppdage kvalitetene i området – og skjønne hvorfor menneskene slo seg ned i området.
I tillegg til bosetting i steinalderen, og tjurrubrenning i vikingtid, har dalføret vært utnyttet til seter- og slåttebruk. Med starten av Røros Kobberverk i 1644 kom den store forandringen, også for Nørdalen.
Natur- og kulturstien har i alt 31 poster. Utbyttet av turen din blir best om du har tid nok – både til å lese det som står på tavlene, og til å studere detaljene i terrenget.
Istid
Sporene etter siste istid er mange i Nørdalen. Formasjonene er viktige bevis på hva som skjedde under avsmeltingen av den store innlandsisen som dekket Nord-Europa.
Post 1, post 2, post 27, post 30 og post 31 gir deg en opplevelse av hvordan naturen ble formet. Store breelver avsatte enorme mengder med sand, grus og stein under isen. Etter hvert ble dalbotnen fylt med smeltevann, og på sitt største gikk Øvre Glomsjø opp til 720 meter over havet.
Ved post 31 får du følelsen av å stå ved strandkanten av Glåmsjøen, og ved post 30 kan du gå ned i ei stor forsenking i terrenget. I denne gropa lå det i sin tid en enorm isblokk som var dekket av løsmasser.
Ta turen – og finn ut hva som skjedde!
Friluftsområdet
Ei vandring langs natur- og kulturstien gir deg ro i sjelen og inspirasjon til tankene. Du får lese om de gamle som strevde med å skyte inn munnladningsbørsa si, og ei god bjørnehistorie får du også med.
Hva vet du om abboren? Ved Blesterhåen (post 21) får du vite mer enn at den er en stimfisk og at den er lett å få på kroken.
Hvem har ikke badet i Langtjønna, eller forsøkt seg med pilkestikka en fin vinterdag? Se bilder fra det rike isfisket her, og les om bruken av tjønna, både før og nå. Har du forsøkt deg i kano? Post 14 gir deg nyttige tips – og råd om hvordan du bør opptre i naturen.
Bruken av naturen – den eldste tida
Hva har de første menneskene livnært seg av, og hvilke kvaliteter hadde Nørdalen som gjorde at menneskene kom hit?
Vår rike tradisjon med å fange elg i fangstgroper og rein i dyregraver har tusenårige tradisjoner. Hvordan utnyttet mennenskene eggformasjonene ved Langtjønna og nordvestover mot Nøra til å fange elg? Svaret finner du ved post 3.
Å brenne jern var nærmest en overnaturlig handling. Bare få mennesker behersket dette kunststykket. Ved Blesterhåen får du vite hvordan de gjorde det (post 20). Tjurrubrenning var viktig for å skaffe impregneringsmiddel. Vikingene i Os brente også tjurru. Du må se hvordan det foregikk (post 5). Og har du hørt om Soller-kongen som skjøt lensmannen (post 8)? Stopp også ved post 17 hvor du blir med på «Gammelveiens» utviklilng gjennom flere tusen år.
Natur, planter og dyr
Hvorfor går bekker og elver ofte i store svinger? Hvorfor dannes det store tuver? Hvorfor blir det myrer i terrenget? Alt dette vil du se i virkeligheten og lære noe om på post 9, post 11 og post 26.
På post 13 kan du lære om de interessante vannplantene elvesnelle, gulstarr og flaskestarr. Langs natur- og kulturstien er det et rikt dyre- og fugleliv. Gå forsiktig fram. Særlig gjelder det ved post 12 (fugleobservasjoner). Stopp så snart du ser over bakkekammen. Bruk gjerne kikkert, og du får en rik fugleopplevelse. Ved post 7 passerer du et sterkt rådyrtrekk, og ved post 15 og post 18 får du del i beverens og revens leveforhold og familieliv.
Setring og slåttebruk
Noe av hensikten med natur- og kulturstien er å vise hvordan menneskene utnyttet naturen gjennom alle tider.
De som har opplevd setring og slåttebruk, minnes det som ei rik tid. Men hvorfor hadde de seter? Hva gjorde de på setra? Hvilket utstyr hadde de? Brukte de andre seterveier før? Hvorfor slo de i utmarka? Hvordan tørket de høyet, og hvordan fikk de høyet hjem til garden? Dette og mye mer får du svar på ved å besøke post 19, post 22, post 23 og post 28. God tur!
Kølbrenning
Visste du at kobberproduksjon og kølbrenning var grunnlaget for bosetting i mange av bygdene omkring Os og Røros?
Hvordan gikk det da med skogen, og hvordan kunne de beskytte den?
Hvilke krav satte de til en kølbrenningsplass?
Hvordan brente de køla, og hvilket utstyr hadde de?
Hvem bodde i kølbrennerkoia?
Hvorfor ble det ikke et stort bål av hele kølmila?
Hvordan fikk de tusenvis av køllass til Røros? Brukte de både hester og okser til å dra køllassa?