Fakta om bever

Bevere er semiakvatiske pattedyr som trives i et temperert klima, der de er kjent som «naturens iherdige tømmerhoggere og dambyggere». De er ypperlige svømmere og tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. I Skandinavia blir den vanligvis ca. 18-20 kg.

Beveren – et familiedyr

Kroppen er dekket av tykk, vanntett pels som består av lange dekkhår og tett isolerende underull. Øynene er dekket av ei blinkhinne når dyret svømmer neddykket, samtidig som ører og nesebor lukkes av en spesiell muskulatur. Bakbena er kraftige og har svømmehud mellom tærne. Forbena, derimot, ligner menneskelige hender. De brukes med stor dyktighet og presisjon til å utføre en rekke forskjellige oppgaver. Beveren har også en flat og meget muskuløs hale, som den aktivt bruker til å varsle om fare gjennom å slå med den i vannflaten.

Bevere lever i familiegrupper. I forbindelse med dammen konstruerer beveren en bolig på bredden, der inngangen ligger under vann. Beverhytta kan være opptil 7 m i diameter, og huse 2–3 familier, med høyst 8–10 individer.

Bevere utgjør en betydelig økologisk ressurs. Beverens dammer skaper nye våtmarksområder. Disse skaper livsgrunnlag for mange arter knyttet til våtmark. Beveren er derfor å anse som en nøkkelart med stor betydning for det biologiske mangfoldet.

Beverdammene kan også virke flomdempende.

Etter at jakten mistet sin økonomiske betydning har bestanden av bever tatt seg kraftig opp. Jakttiden er fra 1. oktober til 30. april i de kommuner hvor det er åpnet for beverjakt.