Treslag

Hvis du ser deg rundt her, vil du se de fleste treslagene som finns i Os. Her er det både fuktig jord som passer godt for or, selje, istervier, hegg og gran, og tørre områder som passer godt for bjørk, osp, einer, rogn og furu.

Dagens skoger har vokst fram etter den siste istiden. For ca. 12000 år siden hadde innlandsisen smeltet så mye at de sydligste delene av landet var isfrie. Bjørk var det første treslaget som innvandret for ca. 10 000 år siden. Etter hvert kom andre hardføre treslag som osp og selje. Etter hvert som klimaet ble varmere, kom også furua. Temperaturen fortsatte å stige, og varmekjære arter som hassel, ask, eik, lind, svartor innvandret. For 5000 til 7000 år siden var store deler av landet dekket av skog. I dag består 90 % av det stående skogvolum i Norge av gran, furu og bjørk.

POST 24 PÅ KARTET

BJØRK

Sjøl om det er funnet spor etter furu og gran på de første isfrie stedene og på noen nunataker (topper som stakk opp av isen), er det nok bjørk, vier og einer som var de første treslaga som beskoget landet vårt etter at isen smeltet for ca. 10 000 år siden. Bjørka vokser nesten overalt, og danner dagens tregrense mot fjellet. Etter gran og furu er bjørk vårt viktigste treslag økonomisk sett. Den gir ypperlig brensel, er viktig i treindustrien og gir god lutefisk.
Foto av vinterbjørk: Henry Rugelbak

OSP

Vokser på lysåpne steder i hele landet, og liker god moldjord. Veden er løs og lettkløvd og råtner sent. Ble før brukt til tresko, tran, selepinner, gjerdestolper og båtstøer. Barken og løvet ble regnet som verdifullt fôr. I dag brukes osp til fyrstikker.

FURU

Vokser på tørr og karrig jordsmonn, der den får bruk for sin djuptgående pelerot. Etter gran er det mest furu i Norge. Den er hardere enn gran og regnes som mer varig og verdifull. Høye, rette trær blir brukt til master og stolper. Den brukes til møbler som bygningsmaterialer. Av harpiksen lages terpentin, tjære og bek. I nødsårene på 30-tallet og under 2. verdenskrig ble barken malt opp og brukt i brøddeiger – barkebrød. Furu var materialet i kølbrenning.

GRAN

Treslaget det finns mest av i volum i Norge. Den klarer seg med mindre lys enn furua, men må ha fuktigere og bedre jordsmonn. Brukes i treforedling til papir, kunstfiberstoffer, bygningsmaterialer og møbler.

ROGN

Liker seg best på lysrike plasser i hele landet. Brukt som legeplante mot gikt og som urindrivende middel. Hard i veden og egner seg godt til dreiing. Ofte innplanta for å få variasjon i landskapet.

De neste treslagene kan ha busk- eller treform.

SELJE

Vanlig i skog og kratt i hele landet. Finns også i veg- og åkerkanter – helst på fuktige steder. Bark og løv ble før brukt til fôr, men regnes i dag som lite verdifull. Varierer fra små dvergbusker til store trær. Barken inneholder salisylsyre og har vært brukt som febernedsettende middel.

VIER – ISTERVIER

Vokser på fuktige steder ved elver, bekker, vann og myrer i hele landet, unntatt Vestlandet.

Vanligvis stor busk, men kan bli et flere meter høyt tre. Blomstrer først når bladene er utsprunget. Lettest å kjenne om høsten og vinteren. Raklene på hunnblomsten sprekker opp og store gråhvite samlinger av frø/frøull kommer til syne.

OR – ØRDER

Som svartor og gråor – her på Os gråor. Knoller (strålesopp) på røttene, skaffer ora mye nitrogen, som gjør at den ikke feller bladene slik som andre løvtrær, men feller dem mens de ennå er grønne. Under 2. verdenskrig brukt til produksjon av knott til vedgassgeneratoren på bilene i stedet for bensin.

SKOGEN I OS

Av Os sitt totale areal på 1041 km², er ca. 232 km² produktiv skog.

Foto: Nils Helge Myre

YGGDRASIL

Vi har ikke sett Yggdrasil her i Os. I følge norrøn mytologi var det et tre med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen. Yggdrasil-asken bæres av tre lange røtter. Disse går gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en brønn.

Yggdrasil er alltid grønt, og fra det kommer det dugg som drypper ned på jorda.